top of page

Eurokrisen IV

På denne siden:

  • Bare en dyr, beroligende pille for kapitalmarkedene?
  • Hvem er rikest?
  • Kypros-et nytt kapitel i eurodramaet
  • Valget i Italia

Eurokrisen: Bare en dyr, beroligende pille for kapitalmarkedene?

Ekspertene tviler på virkningen av den europeiske sentralbankens rentesenkning og tolker beslutningen som en beroligende pille for kapitalmarkedene.

Renten lavere enn noen gang.

Den europeiske sentralbanken (ESB) senket primo mai styringsrenten til rekordlave 0,5 prosent. Sentralbankens innskuddsrente for bankene ble samtidig satt til 0,0 prosent. I begynnelsen av året forventet ESB-presidenten Mario Draghi at den økonomiske veksten i eurosonen ville forbedre seg betraktelig i løpet av første halvår. Det har ikke skjedd. Noe som ble bekreftet da innkjøpsindeksen for april ble offentliggjort. Innkjøpsindeksen, som bygger på tilbakemeldinger fra 3000 bedrifter i industri- og tjenesteytende sektor, viste en indeks på 46,5 punkter. En indeks under 50 punkter indikerer en økonomisk tilbakegang. Til og med i Tyskland, Europas største økonomi, viste indeksen tegn på resesjon. Bankøkonomene tillegger denne indeksen stor betydning og anbefaler, ikke overraskende, ESB å sette ned renten i kampen mot resesjon.   

Tvil om effekten

Mange ledende økonomiske miljøer stiller seg skeptiske til virkningen av rentenedsettelsen. Utlånsrentene i kriselandene vil ikke bli nevneverdig lavere fordi tilbudet på kreditt i utgangspunktet er sterkt begrenset. Dessuten var pengemarkedsrenten på 0,75 prosent allerede tilnærmet lik null. En reduksjon til 0,5 prosent er marginal og vil ikke ha noen effekt. Bankenes stadig lavere refinansieringskostnader har ikke hatt den ønskede virkningen. Bedrifter i Spania, Portugal, Italia og Irland må betale vesentlig høyere renter enn bedrifter i Tyskland. Det hemmer innovasjon og økonomisk vekst i Syd Europa. En positiv effekt ser det likevel ut til at rentepolitikken har fått. Kapitalmarkedene forventet en rentenedsettelse og feiret allerede på forhånd med stigende kurser. 

Konsekvensene skaper usikkerhet.

Mens de lave refinansieringskostnadene i Spania og Portugal ikke har den tilsiktede virkning, skaper den lave renten utfordringer i Tyskland. Den fører ikke bare til økte immobile priser, men den undergraver også forretningsmodellen til sparebanker, forsikrings-selskap og pensjonsfond. De skal forvalte kundenes penger slik at den reelle avkastningen blir så høy som mulig. Det fungerer dårlig dersom renten stadig synker. Dilemmaet viser at den rentepolitikken som fungerer for kriselandene ikke nødvendigvis passer for de landene som ikke er i krise. Det optimale hadde sannsynligvis vært en differensiert rentepolitikk, hvor Tyskland, Finland og Østerrike hadde en høyere rente enn Spania og Portugal. Denne ”nord-syd spagaten” gjenspeiler seg også i sentralbankrådet som består av medlemmer fra de forskjellige medlemslandene. Ved flere anledninger har det oppstått konflikter når det gjelder sentralbankens pengepolitikk, uavhengighet og evne til å ivareta sin øverste oppgave - å ivareta prisstabiliteten. (Maastricht- Avtalen, artikkel 105).  

”What ever it takes”

Den øverste rettsinstans i Tyskland (Bundesverfassungsgericht) beskjeftiger seg i disse dager med den europeiske sentralbankens oppkjøp av statsobligasjoner, på fagspråk ”Outright Monetary Transactions”. Den italienske ESB-presidenten Draghis uttalelse om å gjøre ”whatever i takes” for å redde kriserammede og gjeldstyngede land har etter manges mening beroliget finans-markedene, men samtidig skapt usikkerhet i de landene som skal bidra økonomisk til en slik løsning. Dette er bakgrunnen for at dommerne i Karlsruhe skal ta standpunkt til om EUs rednings-politikk er rettsstridig. Et sentralt spørsmål er hvor grensene for oppkjøp av stasobligasjoner går og hva det betyr for Tyskland?Økonomiprofessor Hans Werner Sinn, en av de sakkyndige, anslår at den totale risikoeksponering er på 1 363 milliarder euro. Det tilsvarer sentralbankes pengebeholdning, som utgjør alle penger og tilgodehavende bankene har i sentralbanken. Ultimo mars utgjorde det 1 363 milliarder euro. Trekkes økningen i pengemengden inn så ligger et mulig tapspotensial på hele 3 400 milliarder euro. Dette står i sterk kontrast til ESB sitt anslag på 542 milliarder euro. Tysklands eksponering er i følge Sinn på 27 prosent av den totale eksponeringen. I verste fall rundt 920 milliarder euro.

For et par uker siden, i en liten hyggelig kafé ved Alstertor og Occupy Hamburg Camp, ble jeg involvert i en samtale om Eurosonens fremtid. Spørsmålet de stille seg var om det er mulig å bygge et fremtidig Europa basert på frihet, frivillighet, økonomisk fornuft og fellesskap. Konklusjonen ble at den eneste realistiske løsningen i dagens situasjon er at EU blir en sentralstyrt stat etablert gjennom diktat, ellers vil integrasjonen misslykkes. Ingen av delene var ønskelig.

Den endelige beslutningen i Karlsruhe, som sannsynligvis vil skje en gang etter valget til høsten, kan komplisere integrasjons-prosessen ytterligere.


Jan Th. Johansen

12. juni 2013

Eurokrisen: Hvem er rikest? 

De private formuene i eurosonen er ulikt fordelt. De rikeste er kanskje ikke de du forventer.   

Den europeiske sentralbanken har bruk syv år på å forberede og gjennomføre en studie hvor 62 000 husholdninger har deltatt i en timeslang spørreundersøkelse. Resultatet er en statistikk som gjør det mulig å sammenligne privatformuene i de forskjellige eurolandene. Statistikken er ”State of the Art”, bare i USA har man gjort noe lignende. Ikke før var undersøkelsen bekjentgjort så var spekulasjonene i full gang. Det ble fra politisk hold hevdet at undersøkelsen innholdt metodiske mangler og at sammenlikninger mellom landene måtte tas med en klype salt. Media spekulerte i at offentliggjøringen av undersøkelsen bevisst var tilbakeholdt. Sannheten er at undersøkelsen inneholder politisk sprengstoff som kan få betydning for den videre utviklingen i eurosonen.

Fattige betaler for de rike.

Undersøkelsen viser at husholdningene i de gjeldstyngede landene i eurosonen har vesentlig større formuer enn det man trodde. Resultatene fra undersøkelsen snur opp ned på den gjengse oppfatning om det fattige Syden og det rike Norden. Medianen for formuene i tyske husholdninger er 51 400 euro, den lavest av samtlige i eurosonen. Til sammenlikning ligger Hellas på 101 900 euro, Spania på 182 700 euro. Kypros, som nettopp fikk godkjent en redningspakke på 10 mrd. euro, ligger som nummer to med en median på ikke mindre enn 266 900 euro - fem ganger mer enn Tyskland. 

”Fattigdomsløgnen”

Spørsmålet man stiller seg i Tyskland er: Hvorfor skal tyske skattebetalere garantere for milliarder når husholdningene i syd Europa åpenbart er mye rikere enn oss? Statistikken fra den europeiske sentralbanken (ECB) er rene sprengstoffet. Forsiden på den aktuelle utgaven av ukemagasinet ”Der Spiegel” preges av overskriften ”Fattigdomsløgnen. Hvordan Europas kriseland skjuler sine formuer” Magasinet anmoder om en nyorientering av den europeiske krisepolitikken.

Kypros – en annerledes redningspakke.

Tilsynelatende kom erkjennelsen som et sjokk på mange ledende politikere og økonomer. Media spekulerer i at ECB bevisst har tilbakeholdt publiseringen av undersøkelsen til etter at redningspakken til Kypros var ferdig utformet, men at den likevel kan ha lagt føringer for utforming av pakken. Det endelige forslaget kan tyde på det i og med at kontoinnehavere, med innskudd på over 100 000 euro ble ansvarliggjort, fikk sine konti frosset og må bidra økonomisk for å redde bankene på Kypros.

Hva med Europas rike?

Ledende økonomer mener at kriselandene selv i større grad bør bidrar til sanering av skakkjørte statsfinanser. Det er ingen grunn til at land med lave privatformuer skal bidra til at de rike husholdningene i gjeldlandene ikke må betale høyere skatter. I kriselandene øker arbeidsløsheten, ikke minst bandt unge. Sosialbudsjettene kuttes og stadig flere blir tvunget ut i fattigdom, mens store deler av befolkningen opprettholder formue og skattenivå. Denne erkjennelsen vil utvilsomt også bidra til å øke presset på private husholdninger med formuer.

Om modellen fra Kypros vil bli brukt får vi ikke vite før bankene er stengt og innskuddskonti sperret.    

Forlater Tyskland eurosonen?

I Tyskland har det nyetablerte antieuropartiet ”Alternative für Deuschland” fått mye oppmerksomhet. I følge en spørre-undersøkelse kan 26 prosent av de tyske velgerne tenke seg å stemme på et parti som er i mot eurosamarbeidet. Vil Tyskland til syvende og sist melde seg ut av valutasamarbeidet? Diskusjonen om konsekvensene av å melde seg ut er allerede i full gang i media og ikke minst rundt bordene i de tradisjonelle tyske arenaer for meningsutveksling - ” Die Gaststätte”. Diskusjonen har ikke blitt mindre aktuell etter at den europeiske sentralbanken kunngjorde resultatene om hvordan privatformuene fordeler seg i eurosonen.


Jan Th. Johansen

16. april 2013

Eurokrise: Kypros - et nytt kapitel i eurodramaet.

Kan en liten republikk i middelhavet utløse en systemisk krise? 

På årets første toppmøte i Brüssel ble Europas stats- og regjeringssjefer i løpet av natten til 16. mars enige om en redningspakke for Kypros. Regjeringen i Nikosia, hovedstaden i Kypros, trenger 17,5 milliarder euro for å unngå at økonomien kollapser. Redningspakken beløper seg til 10 milliarder euro. En betingelse er at regjeringen selv skaffer tilveie de resterende 7,5 milliarder euro.Det totale pengebehovet, som tilsvarer brutto nasjonalproduktet, skal alt vesentlig brukes til å stabilisere konkurstruede banker.

For å redde Kypros ut av en akutt krise har Europa valgt å gå nye veier.

EUs krav er at Kypros selv finansierer de resterende 7,5 milliardene euro og restrukturerer banksektoren. I tillegg forventes det at skattene økes, at den offentlig forvaltning reduseres og at offentlige virksomheter blir solgt. Dagen etter toppmøtet i Brüssel var samtlige konti frosset og bankene stengt på Kypros. 

DecreeEnforcement of Restrictive Measures on Transactions.

Hjemmeside, Laiki Bank, Kypros 16. mars 2013


Skylden for at Kypros fikk økonomiske problemer var i første rekke de to største bankene: Bank of Cyprus og Laiki. Som en betingelse for å få redningspakken krever EU en restrukturering av banksektoren. Dermed sender EU et budskap om at oppblåste og ikke levedyktige banker i valutaunionen ikke lenger skal holdes kunstig i live.

Grunnen til at bankene ble stengt er at EU også stiller krav om at sparekundene skal bidra med seks milliarder euro. Ansvarliggjørings-prinsippet (Prinsiple of Liability) utvides til å omfatte de som av en eller annen grunn har penger i banken.

Etter 14 dager med stengte banker ble EU og regjeringen på Kypros enige om at bare de som har bankkonti på over 100 000 euro skal være med å bidra, småsparerne skal spares.

Bank of Cyprus skal ifølge lokale medier ha lagt frem sin modell: Av formuer på over 100 000 euro skal 37,5 prosent konverteres til aksjer. Ytterligere 22,5 prosent blir frosset i 90 dager uten at det blir betalt renter. Denne andelen skal også konverteres til aksjer. De resterende 40 prosent skal fortsatt være rentebærende, men først tilbakebetales, når banken er i en økonomisk posisjon som gjør det mulig. I lys av at bankene på Kypros går en meget usikker fremtid i møte, kan ”de rike” kundene miste hele formuen.

Friske banker blir ikke berørt av kravene om omstrukturering og kundene beholder sine innskudd intakt. Noe som igjen understreker at det er de uansvarige bakene som skal tas og at det først og fremst er bankene selv, aksjonærene og bankens kunder som blir trukket til ansvar. Bankene skal ikke lenger reddes av staten, eller til syvende og sist, skattebetalerne i eurosonen. 

Risikofylte bankforretninger

I mange år har bankene på Kypros drevet på grensen av det forsvarlige. Bankenes balanser vokste til det 7 dobbelte av landets samlede økonomi.Bankenes sparekunder profitterte på høyere renter. En konto hos en kypriotisk bank har over de siste fem årene innbrakt mer en 24%. En kunde som etablerte en konto på 10 000 euro i januar 2008, det året Kypros innførte euroen, har frem til i dag tjent 2 400 euro. Grunnen til at bankene kunne betale så høye renter at pengen ble investert i høyrente lån. Baksiden av medaljen er at en slik forretningsmodell samtidig innebærer en større risiko. Det fikk bankene smertelig erfare når det for et år siden ble inngått en avtale om å sanere deler av gjelden i Hellas. Laiki Bank hadde investert rundt tre milliarder euro i greske statsobligasjoner. Etter gjeldssaneringen var egenkapitalen redusert med nesen 90 prosent.Dette ble begynnelsen til slutten på de største kypriotiske bankene som i dag, de fac-to, er konkurs og en trussel for hele økonomien på Kypros.

Bankenes forretningsmodell og skattenivået har trukket til seg utenlandske investorer.I følge sentralbanken i Nikosia beløper innskuddene fra privatpersoner og bedriftskunder i kypriotiske banker seg til 68,4 milliarder euro. 43 milliarder tilhører landes beboere. I underkant av 26 milliarder er innskudd fra utlandet. Den reelle fordelingen er sannsynligvis annerledes fordi 300 000 registrerte firmaer på Kypros tilhører anonyme utledinger.

Av samme grunn er det vanskelig å beregne omfanget av russiske penger som fremfor alt, etter sammenbruddet av sovjetunion, blir overført til Kypros. Anslagene svinger mellom 15 og 30 milliarder euro. Det dreier seg ikke nødvendigvis om svarte penger, fordi russiske firma overfører sine gevinster som dividende til holdingsselskap på Kypros hvor de betaler mindre skatt. Dette et helt legalt og bygger på en avtale med Russland, som på mange områder har blitt en viktig samarbeidspartner for Kypros.

Kypros er uten betydning - i teorien.

Landet har i overkant av en million innbyggere og0,2 prosent av verdiskapningen i eurosonen.En statskonkurs ville neppe utløst en global kjedereaksjon. Fordringene som utenlandske banker har på Kypros utgjør 50 milliarder euro. Det tilsvarer 0,17 prosent av de samlede fordringene som bankene over hele verden har på banker i andre land.


”Den kypriotiske bankkrisen påvirker i høyden blodtrykket på østeuropeiske Yacht eiere”

Klaus-Peter Willsch, politiker CDU, Tyskland


Selv risikoen for de greske bankene, som er spesielt involvert med banken på Kypros, er oversiktlig. Rundt 15,3 milliarder euro må grekerne avskrive dersom de kypriotiske bankene kollapser. Riktignok må EU tre støttende til, men pengene er for lengst klare. En gjeldssanering på 14 milliarder vil i følge eksperter være overkommelig.Den største risikoen ligger ikke i at Europas finansmarkeder blir infisert og panikken brer seg som følge av en eventuell bankkonkurs på Kypros. Til det er landet for lite. Det mange europeiske kommentatorer fremhever er den psykologiske effekten av denne ukens mange oppslag i mediene om dramaet på Kypros. Nå vet alle europeere hvordan gjeldskrisen kan ende. Store deler av formuene kan forsvinne med et pennestrøk.Konsekvensen kan bli at bankene opplever et helt annet reaksjonsmønster fra kundene, som ikke lenger kan være sikre på at pengene de har på konto ikke plutselig konfiskeres. Bankinnskudd er en vesentlig finansieringskilde for de europeiske bankene. Uten sikre bankinnskudd vil en hver indikasjon på en krisesituasjon kunne føre til ekstreme kapitalbevegelser, i verste fall et Bank-Run.Politikernes forsikringer kan ikke forhindre at bekymringene over gjeldskrisen vil tilta med ny kraft. 

Europa har reddet Kypros fra å gå konkurs, men hvordan skal landet overleve?

Et lite land med en relativt oversiktlig økonomi, kan si mye om hvilke utfordringer andre gjeldstyngede land sliter med og hvorfor eurokrisen ikke lar seg løse over natten.

Europa har reddet Kypros fra en konkurs. Hva skjer nå? Bankene, som både direkte og indirekte er en av de viktigste bidragsyter til økonomien på Kypros, skal restruktureres. Omstillingsprosessen innebærer også nedbygging av offentlig sektor og salg av stats eide virksomheter.For å kompensere for dette er landet avhengig av å etablere en ny økonomisk struktur.“Fremtidsutsiktene ser mørke ut for Kypros” fastslår Hari Tsoukas, professor i Strategic Management ved universitetet på Kypros i et intervju med Voice of America. Han forventer en reduksjon i bruttonasjonalproduktet på 25 prosent. Samtidig som arbeidsløsheten i løpet av kort tid vil doble seg. Fattigdommen i landet forventes å øke, noe som igjen vil belaste et allerede anstrengt offentlig budsjett.

Hver tredje kypriot er sysselsatt i tjenesteytende sektor. Mange restauranter og bedrifter vil sannsynligvis måtte lukke dørene som følge av synkende etterspørsel på grunn av økende arbeidsløshet. Restrukturering av bankene vil i tillegg kunne påvirke kreditsituasjonen og gjøre det vankeligere for bedrifter å få nødvendige lån.Selv turismen på Kypros vil ikke kunne redde landet Kypros er et vakkert land, men de tilbyr til syvende sist ikke annet enn det klassiske middelhavs-program. At øya nå plutselig skulle bli et reisemål for europeere eller kinesere er et lite realistiske håp. Alle andre sydeuropeiske land i krise har ambisjoner om å tjene penger på turisme noe som vil påvirke konkurransesituasjonen. Rike russere som tar med seg familien til det landet hvor pengen deres er vil nok utebli.Det er lite sannsynlig at Kypros kan komme seg ut av krisen ved å satse på landbruk. Sektoren er liten, bare 3,5 prosent arbeider som bønder og fiskere. Riktignok er klimabetingelsene gode, men dagens virksomheter har begrensede forutsetninger både når det gjelder ressurser og omfang.Det store problemet er en svak industrien. Bare 6 prosent av eksporten fra Kypros er industri-produkter. Andelen av industrienes verdiskapning er halvert i løpet av de siste 12 årene. Å snu den negative utviklingen virker urealistisk, fordi betydelig større land som Storbritannia i mang år har arbeidet med en reindustrialisering uten å lykkes. Fremadstormende økonomier som Kina og høyteknologi orienterte land som Korea, Japan og Tyskland ligger lang foran de landene som har satset på tjeneste- og finanssektoren. Til denne listen hører USA som har industrien høyt på den politiske agenda. Små land vil neppe kunne overvinne slike motstandere. Nettopp derfor har land som Kypros, Malta, Luxemburg og Kypros satset på finanssektoren.Landet er ikke attraktivt som produksjonsland fordi arbeidskostnadene er uforholdsmessig høye og bedriftsbeskatningen forventes å stige fordi staten trenger penger.


Et triumfkort er gassfeltene utenfor kysten som ble oppdaget under prøveboringer i 2011, men det er usikkert når og i hvilket omfang utvinning av gass vil bidra til økonomien.

Eventuell politisk ustabilitet, som det vi opplever i andre gjeldtyngede land, vil neppe bidra til å fremme de realpolitiske beslutningsprosessene som er nødvendig for å få landet på bena igjen. Nasjonalistiske og populistiske utspill ser ut til å prege mer og mer av det politiske bildet i eurosonen.

At denne prosessen blir komplisert viser også det faktum at EU har justert sine betingelser. Tilbakebetalingen på lånene skal skje i løpet av 22 år til 2,5 % rente.

Er bankinnskuddene i Europa sikre?

Banksektoren i Europa har en samlet balanse sum på 32,900 milliarder euro. Det tilsvarer rundt 300 prosent av den årlige verdiskapningen til de 27 medlemslandene i EU. Det tyder på at banksystemet er overdimensjonert og har et høyt gjeldsnivå. Sikre bankinnskudd kan fort utvikle seg til en illusjon som det er vanskelig å opprettholde tillit til. Etter det som skjedde på Kypros er sjansen for et run på bankene steget betraktelig, ikke minst i middelhavslandene hvor finanssektoren er spesielt utsatt. Hvilke rasjonelle grunner finnes det for kontoinnehavere i disse landene til å opprettholde sparekonti, som gir lav rente, når mulighetene for at hele eller deler av formuen kan forsvinne i en bankkonkurs?Hvis panikken sprer er det ikke usannsynlig at kontoinnehavere med innskudd uten løpetid, som i Europa utgjør 4,300 milliarder euro, vil gjøre alt som er mulig for å sikre pengene sine før bankene stenger, kontiene fryses og pengene går tapt. Hva det vil bety for finansmarkedene er ikke lett å forutse.

Jan Th. Johansen6. april 2013

Eurokrisen: Valget i Italia

”Jeg gir de tradisjonelle partiene seks måneder - da er det slutt. Da kan de ikke lenger betale renter og offentlige lønninger” Beppe Grillo, protestpolitiker Italia, Focus Februar 2013lbar.

Rentene på italienske statsobligasjoner steg kraftig som en følge av valget i Italia. Avisene rapporterte om et kaotisk valg som har ført til et politisk vakuum.

Beppe Grillo, komiker og leder for protestbevegelsen, „MoVimento 5 Stelle“ , som fikk mer enn 25 prosent av stemmene, kan ha rett når han i et intervju med det tyske ukemagasinet Focus sammenlikner staten med et aksjeselskap: ”Når jeg har kjøpt aksjer i et selskap, som går konkurs, så har jeg hatt uflaks. Jeg har tatt en risiko - og tapt. Hvis betingelsene ikke endrer seg, må Italia forlate Euroen og gå tilbake til Lire.” Etter en periode med rolige markeder og fallende renter på statsobligasjoner mente mange fremstående politikere at det verste var over. Etter valget i Italia hvor Mario Montis reformkurs ble valgets klare taper og Silvio Berlusconis igjen dukker opp på den politiske arena, er Beppe Grillos spådom om Italias fremtid blitt mer realistisk en vi kanskje kunne ønske oss.

International Monetary Fund nedjusterte i januar prognosene for 2013 på grunn av økende usikkerhet. Istedenfor en økonomisk vekst i Eurosonen på 0,2 prosent i 2013 forventes det nå en tilbakegang på 0,2 prosent. Usikkerheten er ikke blitt mindre etter valget i Italia. Samtidig utvikler situasjonen i Frankrike seg under François Hollands regjering stadig mer negativt. Konkurransekraften svekkes, mellomstore og små bedrifter mangler penger til investeringer, bedrifter legges ned, arbeidsløsheten og lønningene øker parallelt. Ikke bare Frankrike og Italia, men også Spania skaper bekymring. Banksektoren i Spania er fremdeles utsatt. En av de største bakene i Spania, Bankia, informerte nettopp om et rekord sort tap på hele 20 mrd. euro. Problemene i Hellas og på Kypros er heller ikke løst. Den gamle historien gjentar seg. Stabiliseringsfondet utbetale ytterligere 2,8 mrd euro til Hellas i februar. De fleste ekspertene mener at dette bare er en kortfristig hjelp. En ny ”Haircut” eller gjeldssanering blir stadig mer sannsynlig. Rundt påsketider vil Kypros slippe opp for penger.

Etter valgene i Hellas og Italia har det politiske landskap i syd Europa endret karakter. Den neste omveltning kan skje i Spania. Korrupsjonsrykter og den stadig økende arbeidsløsheten, ikke minst blant ungdom, kan føre til et oppgjør med den etablerte politiske klasse. For Eurosonens forkjempere vil denne utviklingen være en permanent trussel som kan destabilisere det politiske landskap og undergrave gjeldslandenes mulighet til å konsolidere budsjettene og øke konkurransekraften. For igjen å sitere Beppe Grillo: ”Da er det slutt. Da kan de ikke lenger betale renter og offentlige lønninger”.


Jan Th. Johansen

1. mars 2013

bottom of page