Europa har reddet Kypros fra å gå konkurs, men hvordan skal landet overleve?

Et lite land med en relativt oversiktlig økonomi, kan si mye om hvilke utfordringer andre gjeldstyngede land sliter med og hvorfor eurokrisen ikke lar seg løse over natten.

Europa har reddet Kypros fra en konkurs. Hva skjer nå? Bankene, som både direkte og indirekte er en av de viktigste bidragsyter til økonomien på Kypros, skal restruktureres. Omstillingsprosessen innebærer også nedbygging av offentlig sektor og salg av stats eide virksomheter.For å kompensere for dette er landet avhengig av å etablere en ny økonomisk struktur.“Fremtidsutsiktene ser mørke ut for Kypros” fastslår Hari Tsoukas, professor i Strategic Management ved universitetet på Kypros i et intervju med Voice of America. Han forventer en reduksjon i bruttonasjonalproduktet på 25 prosent. Samtidig som arbeidsløsheten i løpet av kort tid vil doble seg. Fattigdommen i landet forventes å øke, noe som igjen vil belaste et allerede anstrengt offentlig budsjett.

Hver tredje kypriot er sysselsatt i tjenesteytende sektor. Mange restauranter og bedrifter vil sannsynligvis måtte lukke dørene som følge av synkende etterspørsel på grunn av økende arbeidsløshet. Restrukturering av bankene vil i tillegg kunne påvirke kreditsituasjonen og gjøre det vankeligere for bedrifter å få nødvendige lån.Selv turismen på Kypros vil ikke kunne redde landet Kypros er et vakkert land, men de tilbyr til syvende sist ikke annet enn det klassiske middelhavs-program. At øya nå plutselig skulle bli et reisemål for europeere eller kinesere er et lite realistiske håp. Alle andre sydeuropeiske land i krise har ambisjoner om å tjene penger på turisme noe som vil påvirke konkurransesituasjonen. Rike russere som tar med seg familien til det landet hvor pengen deres er vil nok utebli.Det er lite sannsynlig at Kypros kan komme seg ut av krisen ved å satse på landbruk. Sektoren er liten, bare 3,5 prosent arbeider som bønder og fiskere. Riktignok er klimabetingelsene gode, men dagens virksomheter har begrensede forutsetninger både når det gjelder ressurser og omfang.Det store problemet er en svak industrien. Bare 6 prosent av eksporten fra Kypros er industri-produkter. Andelen av industrienes verdiskapning er halvert i løpet av de siste 12 årene. Å snu den negative utviklingen virker urealistisk, fordi betydelig større land som Storbritannia i mang år har arbeidet med en reindustrialisering uten å lykkes. Fremadstormende økonomier som Kina og høyteknologi orienterte land som Korea, Japan og Tyskland ligger lang foran de landene som har satset på tjeneste- og finanssektoren. Til denne listen hører USA som har industrien høyt på den politiske agenda. Små land vil neppe kunne overvinne slike motstandere. Nettopp derfor har land som Kypros, Malta, Luxemburg og Kypros satset på finanssektoren.Landet er ikke attraktivt som produksjonsland fordi arbeidskostnadene er uforholdsmessig høye og bedriftsbeskatningen forventes å stige fordi staten trenger penger.

Et triumfkort er gassfeltene utenfor kysten som ble oppdaget under prøveboringer i 2011, men det er usikkert når og i hvilket omfang utvinning av gass vil bidra til økonomien.

Eventuell politisk ustabilitet, som det vi opplever i andre gjeldtyngede land, vil neppe bidra til å fremme de realpolitiske beslutningsprosessene som er nødvendig for å få landet på bena igjen. Nasjonalistiske og populistiske utspill ser ut til å prege mer og mer av det politiske bildet i eurosonen.

At denne prosessen blir komplisert viser også det faktum at EU har justert sine betingelser. Tilbakebetalingen på lånene skal skje i løpet av 22 år til 2,5 % rente.