Bedriftsrådgivning
Jan Th. Johansen Management Consulting
Eurokrisen VII
På denne siden:
- Frankrikes nye president en fare for Europa?
- Hva skjer etter valget i Hellas.
- En hemmelig plan for et nytt Europa.
Eurokrisen: Frankrikes nye president en fare for Europa?
Er sosialisten Francois Hollande den rette mann til rett tid?
The Rather Dangerous Monsieur Hollande
På forsiden av aprilutgaven av The Economists er Francois Hollande avbildet under headingen ”The Rather Dangerous Monsieur Hollande” - Sosialisten som kan bli den neste franske presidenten vil bli et dårlig valg for Frankrike og Europa.
På lederplass blir det påpekt at et eventuelt kontrovers mellom Merkel og Holland ville komme på et farlig tidspunkt.
På toppmøtet i Brüssel i slutten av juni markerte Hollande seg ved
å ta avstand fra Merkels sparelinje. I motsetning til sin forgjenger gikk han i spann med Spanias Rajoy og Italias Monti for på den måten å spille Merkel ut over sidelinjen.
Taktisk spill - smart eller ikke?
Uken etter topp møtet i Brussel ble det lagt frem en dyster analyse av Frankrikes økonomiske tilstand fra Cour des Coptes: I løpet av neste år må Frankrike frembringe 40 mrd. euro, for å oppfylle stabilitetspaktens foreskrevene mål om at ny gjeld ikke skal overskride 4,4 prosent. Forhåpningen om at Frankrike skal nå sitt defisit mål på tre prosent i inneværende år blir mer og mer usannsynlig for hver dag. At statsbudsjett er i balanse i 2014 tror ingen på. Hollande, som bestilte analysen, kan ingen legge skylden på.
Nå venter derimot ”alle” på at han endelig forteller hva han kommer til å gjøre for å forhindre at Frankrike blir det neste land som må søke tilflukt under den europeiske ”redningsparaplyen”.
Det scenarioet er ikke lenger så usannsynlig som Élysée prøver å gi inntrykk av. Dersom Frankrike ikke klarer å komme i balanse vil en gjeldskvote på 90 prosent være konsekvensen.
I følge økonomen Kennet Rogoff vil en statsgjeld på det nivået føre til at situasjonen kommer ut av kontroll. Frankrike vil bli en kasteball for finansmarkedene.
I en slik situasjon kan naboen Tyskland vise seg å være en god alliert. Det kan bli vanskelig - tyske media er ikke nådige når det gjelder Hollandes ”piffige taktiske utspill” .
Hvor lenge kan den monetære union forsette å eksistere når en av de viktigste partnerne mangler reform beredskap. En økt politisk
og økonomisk integrasjon virker mer utfordrende enn på lenge.
Jan Th. Johansen
18. Juli 2012
Eurokrise: Hva skjer etter valget i Hellas?
Vil det oppstå kaos eller finnens det løsninger?
En skjebnes dag for Hellas
I morgen, 17 juni, går de greske velgerne til valg for å bestemme over skjebnen til sitt kriserammede land.
Parlamentsvalget kan også få konsekvenser for om landet blir i Eurosonen eller ikke - en beslutning som kan ha vidtrekkende følger.
Store deler av befolkningen i Hellas er i mot den smertefulle sparekursen som landet må igjennom for å få den internasjonale milliard støtten som landet mottar.
Rundt 70 prosent av velgerne stemte ved valget 6 mai på Syriza,
som ledes av Alexis Tsipras. En koalisjon på venstre siden, som
er i mot spareprogrammet, men ønsker å forbli i Eurosonen.
Den internasjonale pengestøtten.
Europeiske topp politikere har gjentatte ganger utelukket at betingelsene for den internasjonale milliard støtten til Hellas forhandles på nytt. Det forplikter Aten til å spare ytterligere 11,5 milliarder euro i løpet av de neste to årene.
Hvis Aten ønsker å forlate den avtalte kursen så vil den neste lånetransen ikke bli overført.
Grexit, en mulig konsekvens.
Uten den internasjonale finansielle hjelpen kan Aten mangle midler til å betale lønninger og pensjoner allerede i slutten av juli.
I såfall kan Hellas bli tvunget til å gjeninnføre drakmen som valuta.
Følgene for Hellas.
Det første politikere og økonomer frykter er en storm på bankene, fordi bekymrede grekere ønsker å bringe innskuddene sine i sikkerhet, før euroen blir forvandlet til drakmer. Fordi det
forventes et kraftig kursfall på den nye valutaen vil det bryte ut
kaos bandt forbrukere og bedrifter. Inflasjonen og arbeidsløsheten vil stige ytterligere og økonomien bryter sammen. Den sosiale uroen vil tilta. Gjelden kan Hellas ikke lenger betjene.
Ringvirkninger
Også i andre kriseland i Eurosonen tømmer kundene bank-kontoene sine. Trykket på allerede vaklende kredittinstitusjoner tiltar. De nasjonale regjeringene må garantere for høyere innskudd. Sentralbankene prøver å avverge at kreditmarkedene tørker inn. Rentene stiger og et ukjent antall banker kan bli tvunget til å søke
ly under ”redningsparaplyen” – en paraply som i verste fall ikke er tilstrekkelig.
De neste månedene vil vise om politikeren vil beherske disse utfordringene. På G- 20 møtet i Mexiko på madag blir det nok å snakke om.
I Norge har bankene merket en pågang fra europeere som ønsker å opprette konti for å sikre pengene sine - i en forhåpentligvis sikker havn.
Kilde AFP
Jan Th. Johansen
16. juni 2012
Eurokrisen - En hemmelig plan for et nytt Europa
Krisen er tilbake med full kraft.
Tilbake til start?
De siste ukene har vært turbulente i Europa. Det spekuleres åpenlyst om når Hellas forlater Eurosonen (Grexit). Spania sliter med en banksektor som trenger 50 til 90 milliarder euro i finansiell støtte og advarer mot finanskollaps. Kypros melder seg på som ny konkurskandidat. Rentene på statslån i Spania og Italia stiger til nye høyder og skaper problemer med refinansieringen. Krisen i Europa er tilbake med full kraft.
Om ikke det er nok, meldes det om svake konjunkturutsikter i USA, Kina, India, Brasil og Japan. Børsene faller. Oljeprisen sank til under 100 dollar fatet.
Kan en ”hemmelig” masterplan løse krisen?
Søndag meldte Welt am Sonntag om en hemmelig plan for det nye Europa. Erkjennelsen om at kortsiktige tiltak for å løse krisen ikke hjelper har ført til at det i all hemmelighet er satt i gang et arbeid med en masterplan. I følge avisen vil regjeringssjefene diskutere en masterplan for Europa i slutten av juni. Det handler ikke om akutte krisetiltak, men en visjon for et fremtidig Europa og fremfor alt eurosonen. Mange har stilt seg spørsmålet: Hvor vil dere egentlig med Europa? En høyere embetsmann i EU utrykte det slik:” Etter to år med krise må vi kunne svare på dette spørsmålet.”
”The Roadmap”
En bredt sammensatt arbeidsgruppe holder på å utarbeide et utkast som skal legges frem på EU- toppmøtet i slutten av juni. Utkastet skal beskrive en arbeidsmetode, de viktigste byggesteinene og veien til målet. Et ”Roadmap” som skal ivareta balansen mellom vekst og sparing på en forsvarlig måte både økonomisk og sosialt. Fire grunnleggende skritt skal bringe Europa ut av krisen og samtidig forme det nye Europa:
- Etableringen av en felles bankunion
- Strukturreformer
- En fiskalunion
- En politisk union
Bankunion
Tre elementer er sentrale i etableringen av en bankunion. Et felles europeisk kontrollorgan. Felles sikring av innskudd og et sentralt redningsfond til hjelp for kriseutsatte banker. Det siste er en umiddelbar svar på en av de største utfordringene i Eurokrisen - utsatte banker i gjeldsland kan fort bli eksistens truende for sine hjemland og deretter spre seg til andre finansmarkeder. Noe situasjonen i Spania er et eksempel på.
Strukturreformer
En sterkere europeisk integrasjon og utvikling av de interne markedene for å fremme konkurransekraften. Samtidig med en videreføring av dagens reformpolitikk. Tyskland forventer resultater av reformpolitikken før de er villige til å åpne penge-kranene.
Fiskalunion
En felles fiskalpolitikk skal bidra til å rette opp feilene fra den opprinnelige konstruksjonen som ble lagt til grunn for eurosamarbeidet. Det innebærer at landene forplikter seg til en felles ramme for fiskalpolitikken. En pakt som allerede har ført til uro og splittelse mellom landene i EU.
Politisk union
Demokratiunderskudd er ofte blitt trukket frem som en
konsekvens av reformarbeidet for å løse krisen i EU. En styrking
av det Europeiske parlamentet skal bidra til å utbedre underskuddet. Arkitektene bak det nye Europa ser for seg at borgerne får mer innflytelse på det som skjer i Brüssel, noe som skal engasjer og begeistre velgerne for et nytt Europa. Visjonen er at felles innenriks- og utenrikspolitikk skal bidra til at EU snakker med en stemme i verden.
Lite er nytt eller revolusjonerende. Alt er krevende og vil skape
mye usikkerhet i årene fremover. Å påvirke landenes statlige suverenitet er et mål for en fjern fremtid. Spørsmålet mange
stiller seg er om denne prosessen vil føre til en ytterligere splittelse av Europa.
Hva med Norge?
Vi må leve med den usikkerheten, som en overhengende fare for kollaps i finansmarkedene innebærer, men også en stadig lavere etterspørsel etter norske varer og tjenester. At oljeprisene nå for første gang på lenge er under 100 dollar pr fat gir indikasjoner på
det mange økonomer har forventet, at oljeprisene kan komme til
å synke som følge av en negativ konjunkturutvikling. En stigende kronekurs er heller ikke til hjelp for turistnæringen og norske eksportbedrifter. Denne usikkerheten kommer til å vare lenge,
fordi hverken finansmarkedene eller de gjeldstyngede landene
kan friskmeldes enten de forblir i eurosonen eller ikke. Problemstillingene er strukturelle og komplekse, og de er en konsekvens av en løssluppen politikk som har ført til et høyt kostnadsnivå, økt offentlig forbruk og svekket konkurransekraft. En utfordring som det tok Tyskland nesten et 10 år å rett opp. - Gerhard Schröders "Agenda 2010."
Agenda 2010 var en rekke reformer som ble satt i verk av SPD og de grønne for å reformere
det tyske sosial systemet og arbeidsmarkedet Hensikten var å forbedre økonomisk vekst og redusere arbeidsløsheten.
Situasjonen er krevende og trenger planlegging og utvikling av alternative strategier og i mange tilfelle perspektivendringer, nye forretningsmodeller og samarbeidskonstellasjoner.
Jan Th. Johansen
6. juni 2012