Bedriftsrådgivning
Jan Th. Johansen Management Consulting
Eurokrisen X
Artikler på denne siden:
- Eurokrisen - hva nå?
- EU har ennå et styke vei å gå.
- Finner EU en vei ut av krisen?
Eurokrisen - hva nå?
G-20 møtet i Cannes 4. november 2011
Mens Georgios Papandreous og Silvio Berlusconi spiller sitt teater på de internasjonale senene i Brussel og Cannes og G-20 landene drøfter tiltak for å regulere og avgiftsbelegge finansmarkedene, kommer det stadig nye meldinger om økonomiske utfordring fra de samme markedene, ikke bare i Europa, men også USA, Japanog Kina. Politikerne i Cannes ble enige om følgende ambisjoner:
- De 29 største bankene, inklusive Nordea, må i fremtiden styrke kapitalbasen. I tillegg til dagens regler skal egenkapitalen økes med ytterligere 1,0 til 2,5 prosentpoeng. Kravene vil være forskjellige avhengig av risiko, omfang og struktur på virksomheten. Meningen er å hindre et sammenbrudd lik det som skjedde i forbindelse med Lehman-konkursen, og som dro med seg hele finanssystemet i avgrunnen.
- De såkalte ”skyggebankene”, som for eksempel Hedgefonds og andre finansaktører, som fremstår som banker i markedet uten å ha en banklisens, skal underlegges omfattende kontroller.
Først i 2016 forventes det at de nye reglene vil tre i kraft og skrittvis implementeres. Detaljene som ikke er på plass må utredes før alt er klart.
Den europeiske gjeldskrisen har allerede negative konsekvenser for bankene over store deler av verden. Det går nesten ikke en måned uten at banker kommer med meldinger om sparetiltak. Spesielt gjelder dette investeringsbankene. Bare i forrige uke bekjentgjorde ING, BNP Paribas, Danske Bank og Credit Suisse nedbemanningsplaner. Nordea har også bekjentgjort slike planer. De fleste større europeiske bankene referer til problemer på grunn av nye krav til egenkapital og ”haircut” på 50% av gjelden (gjeldssanering) til Hellas.
I tillegg kommer tap ved salg av statsobligasjoner fra høyt forgjeldede land som Italia og Spania. Mange banker ønsker å bygge ned omfanget av eller kvitte seg med investeringsbank engasjementene.
Lignende meldinger kommer også fra USA og Japan. JP Morgan, Goldman Sachs og Bank of America signaliserer nedbygging av investeringsbankene. Det forventes at over 30 000 stillinger skal forsvinne de nærmeste årene. Noruma i Japan skal spare ca. 8 mrd. kroner og dette vil alt vesentlig skje i Europa.
I Kina misligholder stadig flere sine låneforpliktelser. Spesielt de grå kreditmarkeder kommer i problemer på grunn av spekulanter og globale nedturer som påvirker økonomien. De offisielle mediene kommer med advarsler og sammenlikninger med den amerikansk hypotekkrisen som utløste finanskrisen i 2008. Skyggebanksystemet har utviklet seg eksplosjonsartet og ukontrollert. Mellom 10 og 20 prosent av lånene kommer fra de uformelle kreditmarkedene som nå begynner å rakne. Disse markedene består av alt fra etablerte virksomheter til illegale utlånere og skrupuløse kreditthaier.
Mange tegn tyder på at boblen kan sprekke og spre seg.
Er ambisjonene fra Cannes tilstrekkelige og kommer de tidsnok. Svaret er sannsynligvis nei!
Jan Th. Johansen
5. november 2011
EU har ennå et stykke vei å gå
EU toppmøtet, Brüssel 26. oktober 2011
En løsning for Hellas
Otmar Issing, tidligere sjefsøkonom i den Europeiske sentralbank -som jeg hadde gleden av å gå opp til eksamen for i sosialøkonomi ved Friedrich Alexander universitetet i Erlangen-Nürnberg - uttalte for noen uker siden til magasinet Stern: Gjelden til Hellas, på 160 % av bruttonasjonalprodukt (BNP), lar seg ikke tilbakebetale selv med radikale sparetiltak. Uten en gjeldssanering på minst 50% kommer ikke Hellas på bena igjen.
Tidlig torsdag morgen lyktes det stats- og regjeringssjefene å bli enige med de 91 involverte bankene om å halvere gjelden til Hellas. I tillegg skal den neste hjelpepakken økes fra 109 til 130 mrd euro. På denne måten skal gjelden til Hellas reduseres fra 160 til 120 prosent av BNP innen 2020.
Det forventes at et slikt gjeldsnivå vil gi Hellas tilgang til kapital-markedene igjen slik at landet selv kan skaffe seg nødvendig kapital.
Videre planer
En annen viktig beslutning henger sammen med gjeldssaneringen. For å unngå at bankene bryter sammen som følge av tapene de må ta ble det besluttet en rekapitalisering av bankene. Det betyr at bankene skal øke ”kjernekapitalkvoten” fra 4% til 9%. Denne ”kjernekapitalen” er kapital som betingelsesløst skal stilles til disposisjon i krisetider. Kjernekapitalen i denne sammenheng omfatter aksjer og opptjent kapital. Den totale refinansierings-pakken er beregnet til å utgjøre 106 mrd euro. Følgende eksempel illustrerer at løsningene kan være komplekse og ikke uten utfordringer. Bankene kan oppnå kjernekapitalkvoten på 9 prosent ved å redusere sine totale aktiva. Det kan på den annen side redusere utlånene til bedrifter, forbrukere osv. En slik manøver kan dempe den økonomisk veksten i en periode hvor den er på tilbakegang i store deler av Europa.
Redningsfondet
EFSF blir sett på som nøkkelen til å løse euro krisen. På nåværende tidspunkt har fondet en ramme på 440 mrd euro i form av statsgarantier. 250 mrd euro er foreløpig ikke disponert.
For å unngå å be om ytterligere statsgarantier skal denne summen brukes mest mulig effektivt. ”Hebel” har blitt et ord på mange tyskeres lepper. Det betyr at de resterende 250 mrd euro skal settes inn slik at det bidrar til å øke fondets slagkraft til 1 000 mrd. euro.
To alternativer diskuteres: ·
- Det ene alternativet er at redningsfondet brukes som en ”del-kaskoforsikring” for statsobligasjoner fra bestemte euroland. For å trekke til seg nye investorer kan EFSF bruke 250 mrd euro til å dekke deler av tapet ved en eventuell konkurs. Eksempelvis: I stedet for selv å kjøpe en obligasjon til 100 euro kan fondet garantere for de første 25 % av eventuelle tap. På den måten er det mulig å få 4 investorer hver til å kjøpe en obligasjon på 100 euro. – riktig Hebel !
- Den andre modellen tar utgangspunkt i at ESFS etablerer investeringsfond til oppkjøp av statsobligasjoner hvor også land utenfor EU kan investere, inkludert Norge. Den endelige modellen forventes å foreligge primo november.
Det gjenstår mye arbeid før detaljene er på plass. Detaljer som i neste omgang kan skape nye utfordringer.
Jan Th Johansen
27. oktober 2011
Les mer om utfordringene forut for for EU topp møtet:
Finner EU en vei ut av krisen?
EU Toppmøtet i Brussel søndag 23. oktober
Skal man tro kommentarene fra mange fremstående økonomer og politikere rundt om i verden så er det tvilsomt om EU klarer å finne en vei ut av krisen.
Vi står foran en spennende periode og uansett hva som skjer så vil mange av problemstillingene som står i fokus på toppmøtet søndag også være gyldige de kommende årene enten de finner en tilfredsstillende løsning i løpet av weekenden eller ikke.
Trykket er stort. 27 stats- og regjeringssjefer må finne en overbevisende vei ut av gjeldskrisen. Ellers truer en eskalering av krisen, som vi ikke ser konsekvensene av, og som i verste fall kan påføre betydelige skader i verdensøkonomien.
På søndag kl 2 åpner Tokyobørsen, da vil det vise seg om toppmøtet har lykkes med å finne en overbevisende vei ut av krisen.
En uunngåelig refleksjon: Hva blir konsekvensen for norsk økonomi dersom EU ikke lykkes i sine bestrebelser?
Selve kjernen i forhandlingene dreier seg om følgende:
1. En løsning for Hellas
2. Støtteordning for bankene
3. Utvidelse av redningspakken
4. Økonomi- og finanspolitisk koordinering
5. Avtaleendringer
1. En løsning for Hellas
Det må finnes en ”bærekraftig løsning” for konkurskandidat nummer en, Hellas. Onsdag la troikaen fra EU kommisjonen, Den Europeiske Sentralbank og Det Internasjonale Pengefond (IMF), frem en vurdering av krisen i Hellas. Rapporten har ikke lagt demper på usikkerheten før toppmøtet. Les mer...
Det som er sannsynlig er at den neste hjelpepakken på 8 mrd euro (ca 65 mrd kroner) blir overført. Men dette er bare en dråpe i havet. Den greske gjelden beløper seg i mellomtiden til 360 milliarder euro, tilsvarende 1 800 mrd kroner eller 2 ganger det norske stasbudsjett. Beløpet utgjør 160 prosent av det årlige brutto-nasjonalproduktet. EU´s stabiliseringskriterier tillater bare 60 prosent. Lenge har det vært klart at den andre hjelpepakken på 109 mrd euro (870 mrd kroner) ikke er nok til å redde Hellas. Som en del av denne pakken har banker og private investorer sagt seg villig til å gå med på en gjeldsordning hvor de avskriver 20 prosent av sine lån til Hellas. Nå blir det forhandlet om enda mer omfattende avskrivninger. Noe som kan bety at Hellas ikke behøver å betale tilbake mer enn 60 prosent av gjelden. Det beste er at lånegiverne avskriver deler av lånene frivillig, fordi i motsetning til en tvungen ”Haircut” så vil en frivillig ordning ikke utløse kredittforsikringen. Dersom investorene skulle få dekket tapene gjennom forsikringsordningen så er politikerne redde for at Hedgefonds bevisst satset på at Hellas ikke kan tilbakebetale gjelden å går konkurs. En strategi som kan overføres til andre land med gjeldsproblemer som bla. Italia eller Belgia. Det diskuteres om land som ikke vil tilbakebetale gjelden må forvente en begrensning i sin suverenitet. Det kan skje i form av at en ”permanent troika” overvåker hvordan land i krise håndterer sine sparepakker.
2. Støtteordning for bankene
Følgene av at lånene avskrives (”Haircut”) er det vanskelig å forutsi, spesielt gjelder dette bankene. I motsetning til de franske bankene har de tyske nedjustert sine greske statslån. Når politikerne snakker om en støtteordning for kreditinstituttene er det fordi de frykter at en delvis gjeldssanering for Hellas påvirker kredittverdigheten i andre gjeldstyngede EU land. En umiddelbar følge av dette er bla. at verdien på utlån reduseres i lånegivers i balanse. For å forberede seg på følgene av en gjeldsreduksjonen skal bankene forhøye ”kjernekapitalen” som tjener som buffer for risikoinvesteringer. De store bankene skal i følge Basel-III-avtalen gradvis bygge opp egenkapitalen, men nå forventes det at oppbyggingen skal skje raskere samtidig som at kravet til egenkapital økes. En ny bank stress test vil bli lagt frem i forbindelse med EU topp møtet. Intensjonen er at bankene selv skaffer seg frisk kapital i markedet. Dersom det ikke lykkes vil i nødsfall staten rykke inn. Der det ikke er nok må Euro krisefondet EFSF (European Financial Stability Facility ) brukes. Bankene ønsker å unngå dette fordi det ikke er bra for imaget og dermed heller ikke for forretningen.
3. Utvidelse av redingspakken
Krisefondet til EFSF ble opprettet i fjor, men allerede nå tviler man på om de 440 mrd euro (3 500 mrd kr) er tilstrekkelig, dersom land som Italia eller Spania får problemer. EU toppmøtet må forholde seg til denne usikkerheten på søndag. Det snakkes om en forsikringsmodell hvor EFSF oppfordrer investorer til å kjøpe nye lån som kriseutsatte land legger ut i markedet. Tilbudet går ut på at EFSF overtart 20 til 30 prosent av tapene, risikoen ligger hos investor. Fordelen er at med en innsats på 100 mrd euro er det mulig å finansiere opp til 500 mrd euro for stater som Italia og Spania. Totalbeløpet på 1 000 mrd ( 8 000 mrd kr )virker skremmende, men det går rykter om at krisefond på 2 000 mrd har vært diskutert. Den endelige størrelsen på fondet og retningslinjene for EFSF må avklares løpet av topp-møtet .
4. Økonomi- og finanspolitisk koordinering
Eurolandene ønsker å avstemme økonomi- og finanspolitikk seg imellom, som Sarkozy utrykker det, i form av et overordnet styrings organ. Det vil si et organ som har en eller annen form for governance og styring med alle medlemmenes økonomi.
Intensjonene er at ubalanse i eurosonen avdekkes og bekjempes så snart som mulig slik at landenes konkurransekraft ikke faller så lang tilbake som i tilfellet Hellas. Konsekvensen innebærer at alle land på sikt gjennomfører en konsekvent gjeldsanering.
5. Avtaleendringer
Her er det snakk om etablering av et nytt europeisk organ som skal foreslå endringer i det europeiske avtaleverket. Intensjonen er å innføre stabiliseringskriterier og sanksjonsmekanismer til bruk mot notoriske gjeldssyndere. Man ser for seg at disse skal kunne klages inn for den overordnede europeiske rettsinstans. Planene vekker ikke like stor begeistring blant medlemslandene. Erfaringene fra utviklingen av et slikt avtaleverk er ikke bare positive. På bakgrunn en stadig voksende euro skepsis og eventuelle folkeavstemminger kan en slik prosess være meget risikofylt.
Rentene til gjelstyngede land stiger og børsene har falt de siste dagene. Må vi forberede oss på en ny virkelighet? Svaret kan komme i neste uke.
Jan Th. Johansen
21. oktober 2011